DNA-datalagring: Microsoft lanserer genetisk arkivering for 10 000 år

Microsoft og University of Washington baner vei for en revolusjon innen genetisk datalagring — et initiativ som kan bli fremtidens datalagring: arkivbasert DNA-datalagring. Prosjektet bruker laseraktivering og biokjemisk teknologi for å skape et bærekraftig alternativ til tradisjonelle HDD- og SSD-lagringssystemer.

Hvordan fungerer systemet?

DNA-datalagring gjør digitale filer om til syntetisk DNA-kode. Microsoft og UW har utviklet en automatisert enhet som kombinerer algoritmer, molekylsyntese og sekvensering. De har allerede bevist at både tekst og bilder kan lagres og gjenopphentes — og dette markerer den første komplette syklusen for teknologien.

Hvorfor er dette revolusjonerende?

Tettheten og holdbarheten til DNA er unik: ett gram kan lagre mer enn én zettabyte og være stabilt i tusenvis av år. Studier viser at kun 20 gram syntetisk DNA kan erstatte lagringskapasiteten til et moderne datasenter.

Tekniske utfordringer

Selv om potensialet er stort, er teknologien fortsatt ikke kommersielt levedyktig — høye kostnader for DNA-syntese og lesing, samt langsom skrivehastighet, er barrierer. Likevel har prosjektet allerede klart å arkivere over 200 MB stabilt. Eksperter forventer bredere bruk mellom 2030 og 2035 når prisene går ned.

Mulige bruksområder og etiske spørsmål

Bruksområdene spenner fra bevaring av kulturarv og statlige arkiver til langtidsbeskyttelse av data. Samtidig dukker det opp viktige bioetiske problemstillinger: hvem eier DNA-basert data, hvordan skal syntetisk genetikk reguleres, og hvor sikker er slik informasjon?

Konklusjon

DNA-databiblioteket peker mot en fremtid der data lagres i naturlige biomolekyler — kompakt, robust og laget for århundrer. Men gjennomslaget vil avhenge av kostnader, sikkerhet og offentlig tillit.

📌 Vil menneskeheten virkelig kunne arkivere informasjon i tusenvis av år med DNA?

✍ Thornike • 27. juni 2025