Svarte hull og kunstig intelligens: Kan en algoritme utforske singulariteten?

Hva skjer i det området der fysikkens lover bryter sammen og tiden mister sin betydning? — Det er her singulariteten til et svart hull begynner. Likevel, hvis denne gåten ennå ikke er blitt forstått av menneskets bevissthet, kan kunstig intelligens bryte gjennom disse grensene? — Forskere bruker allerede KI-algoritmer for å forstå hvordan materie og informasjon oppfører seg ved kanten av dette uendelige. 

Bilde: ZenoFusion • AI Studio

Singulariteten — Hemmeligheten som trosser observasjon

I hjertet av et svart hull finnes det et sted der tyngdekraften vokser mot det uendelige og fysikkens kjente lover er maktesløse. Dette kalles singulariteten. Her smelter rom og tid sammen, løses opp, forsvinner og oppstår samtidig. Men hvordan kan vi definere noe som selv ikke det mest avanserte teleskopet kan se?

Det er nettopp i dette scenariet at KI trer inn som hovedaktør. Uansett hvor avanserte menneskelige datasimuleringer blir — singulariteten forblir fortsatt skjult.

Kunstig intelligens: Skape orden fra datakaos

I laboratoriene til NASA, MIT og Google AI utvikler hundrevis av forskere modeller som bruker nevrale nettverk for å analysere dynamikken i akresjonsskiver, sannsynligheten for Hawking-stråling og bevegelsen til fotoner nær hendelseshorisonten.

Kunstig intelligens gjør allerede det som er nesten umulig for mennesker — den lærer av rådata fra romobservatorier og oppdager mønstre som tidligere virket ubetydelige. Algoritmen undersøker hvordan materie kan oppføre seg ved kanten av romtidens krumning.

Kan KI bli den neste «Kepler»?

Historien vår er full av eksempler på at intelligens har lært om naturen gjennom observasjon — Galileo, Kepler, Newton… Nå kan KI bli den fremtidige utforskeren av singulariteten, som utrettelig og uten følelser analyserer virkelighetens yttergrense.

Men det store spørsmålet gjenstår: Forstår algoritmen egentlig hva den observerer? — Dette er fortsatt ubekreftet. Det er mulig at den bare regner uten egentlig forståelse. Men i virkeligheten reduserer ikke det dens effektivitet.

Syntese: Menneske + KI — Sammen ved det svarte hullet

Til syvende og sist ligger kanskje svaret verken kun i mennesket eller kun i KI, men i samarbeidet mellom dem. Menneskelig intuisjon og den regnekraften som kunstig intelligens besitter, kan bli nettopp den kombinasjonen som til slutt lar oss ane det stedet i universet hvor ingen sky noen gang vender tilbake.

Vitenskapen kommer stadig nærmere å trekke fra det kosmiske teppet, og singulariteten kan bli det neste grenselandet KI berører først — ikke med et øye, men med en algoritme.

✍ Tornike, Innholdsstrateg i ZenoFusion — 12. juni 2025